Sosialistisk nestekjærlighet i praksis
Det er like gøy hver gang sosialistene viser ved handling at de bør vaske munnen sin hver gang de snakker om solidaritet og nestekjærlighet.
Denne gangen var det likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsens tur. Hennes ektemann, med statsråden som passasjer, kolliderte med en parkert bil og forlot stedet uten å
legge igjen en lapp til eieren. Som vi husker, gjorde Jens Stoltenberg nøyaktig det samme for noen år siden.
Nestekjærligheten rekker ikke heeeeelt ned til egen lommebok.
Systematisk statlig rasisme – i kulturrelativismens navn
Regjeringen skal forsøke kvotering av innvandrere til statlige stillinger. Dersom to søkere til samme stilling er tilnærmet like kvalifisert, skal innvandreren ansettes. Departementet presiserer at det ikke er dansker og svensker man taler om, men formodentlig ikke-vestlige innvandrere og eventuelt deres barn.
Dette er et utmerket eksempel på at i kulturrelativismens navn er alt tillatt. Hvis noen fant på noe lignende med
nordmenn som innkvoterte, ville rasismebjellene ringt landet over. Det avgjørende for hvilke bjeller som ringer, er hvem som diskrimineres. Igjen viser staten at målet helliger middelet - og at selv ikke antirasisme egentlig er et hellig prinsipp.
Griseheldige kommuner i nord
Som kjent har fire AP-ordførere i Nord-Norge spilt høyt med innbyggernes penger, og de risikerer å tape 900 millioner kroner. Kommunene har tidligere sagt at de er usikre på hvordan de vil forholde seg til Terra, som solgte dem tjenestene.
Normalt måtte nok kommunene innsett at rettssystemet ville latt dem henge til tørk. De som investerer i
aksjemarkedet, må normalt ta støyten når de blir fattige fremfor rike.
Kommunene har antagelig ikke skjønt det ennå, men VG har sannsynligvis reddet dem fra egen dårskap.
Terra har benyttet informasjonsbrosjyrer som er oversatt fra engelsk, fra det amerikanske markedet. I den engelske originalen er det utfyllende informasjon om risiko, og den betegnes som høy. I den norske utgaven er slik
informasjon systematisk fjernet, i følge VG. Hvis ikke kommunene skjønner at de har en sak nå, er jeg redd man bør stemme frem sauer ved de neste valgene.
Så griseflaks bør ikke engang politikere få lov til å ha.
Tegneseriefigurer
Bilder av imamer får meg nesten alltid til å tenke på tegneseriefigurer. Se på denne fyren her. Hva får voksne mennesker til å tro på hva en fyr med dét skjegget og den luen preker?
Kylling er synd! VRÆL! Allah kommer til å torturere meg mens han fyren der gasser seg sekstenårige jomfruer.
Alvorlig talt. Alle vet at det er jeg som får sekstenåringene og han som sitter på cella for familievold.
Mannsutvalget er ledet av en kjerring
At vi har et "mannsutvalg" er ille nok, men jeg lar det ligge. Jeg nøyer meg med å registrere at lederen av denne rødstrømpegruppen er en kjerring.
Arild Stokkan-Grande mener at alle menn må ta ansvar for å hindre at kvinner henrettes:
Her mener jeg vi menn tar feil. Dette er et problem som angår alle menn, sier lederen for mannsutvalget.
"Vi menn" tar feil? Hvem faen er det? Når fikk denne kjerringa adgang til å uttale seg for halvparten av jordens befolkning? Og når ble alle "vi menn" enige om noe?
For å være leder av et "mannsutvalg" i Norge, må du naturligvis være en kjerring. Alle vet at alle utvalg i Norge er ekstremt politisk korrekte, og hvis man skal uttale seg på vegne av et helt kjønn, er det helt naturlig at dette gjøres i kvinnekampens bilde.
Hvilket ansvar har egentlig jeg for at en eller annen jævel dreper noen andre? Intet. Og jeg gidder ikke late som jeg har det heller. Og når hadde dette noe med kjønn å gjøre?
Vant terroristene krigen på én dag?
Hver gang jeg flyr og hver gang jeg leser om nye overvåkningsstrategier fra maktkåte politikere, tar jeg meg selv i å fundere på om terroristene vant krigen på én dag - 11. september 2001. Terror dreper utrolig få mennesker. Målet med strategien (jeg kaller terror en strategi) er å spre frykt. Flykaprerne 11. september 2001 lyktes over all forventning. Den vestlige ("frie") verden har forandret seg radikalt.
En rekke land har innført straff for å planlegge voldelige handlinger. I de fleste vestlige land, inkludert Norge, var dette utenkelig før dagen da terroristene vant krigen. Hvis Peer Gynt utgjør symbolet på den norske folkesjelen, kan jeg like gjerne vise til ham:
"Å, tenke det; ønske det; ville det med; – men gjøre det, det skjønner jeg ikke!"
Vi merker ikke så mye til slike bestemmelser, og folk flest gir faen. Det vi merker, er imidlertid sikkerhetskontroller på flyplassene, stadige debatter rundt økt overvåkning og viktigst: Frykten. Mennesket er et enkelt dyr, det gir gjerne opp sin frihet for å sitte trygt foran en varm peis, om så den peisen er i en celle med bevæpnede vakter rundt. I hvert fall så lenge de bevæpnede vaktene påstår at det hele er til for menneskets beskyttelse mot det onde.
EU vil innføre noe som foreløpig kalles eCall, en sort boks i alle biler som ringer hjem dersom man kolliderer. Den serverer nødsentralene info om nøyaktig posisjon og hvordan ulykken har skjedd. Den skal være på plass i alle nye biler i EU (og Norge) innen 2010. Bilbransjen støtter selvsagt planen - det er penger i det. Begrunnelsen er naturligvis at man skal redde liv. Hvor lang tid tar det før politiet ber om å få hente ut GPS-data fra de sorte boksene utenom ulykker dersom det foreligger grunner som er tungtveiende nok? F.eks. planlagt terror i en stor europeisk by?
Flertallet av Norges befolkning er tilhengere av et fullstendig DNA-register over samtlige innbyggere i landet. For å bekjempe kriminalitet, selvsagt. Hvor lang er veien fra et fullstendig DNA-register og sorte bokser i bilene - alt for å verne de uskyldige - til implanterte brikker i ethvert menneske, som forteller staten hvor vi er til enhver tid?
Ingen stat har fjernet all frihet for sitt folk med et håndslag. Det skjer alltid gradvis. Bit for bit. Og hver gang kan frykten brukes som den nødvendige motivasjon. Staten kan peke på den siste terrorhandlingen, den siste småjenta som ble voldtatt av et psykopatisk monster. Hver gang godtar mennesket at cellen blir litt mindre, med litt tykkere vegger og litt flere vakter rundt. Så lenge det er trygt. Så lenge det er fyr i peisen.
Religionens dobbeltmoralisme
Hva får en passiv jævel som meg til å blogge igjen? Kristenfundamentalisters kvalmende dobbeltmoralisme, selvsagt.
Den kristne avisen Norge IDAG har oppfordret til boikott av annonsører tilknyttet TV2s "De 7 dødssyndene". Begrunnelsen er:
TV-programmet driver grov harselas med synden, og dens konsekvenser. Den gjør narr av Jesu lidelse på korset, og er en samling vulgære handlinger. Ikke hør på dem som sier at programmet "reiser en viktig debatt" og er "et bidrag i debatten om kristendommmen".
Programmet har, så vidt vi kan se det, ikke noe annet formål enn å sjokkere, flytte grenser og spekulere i vulgariteter.
Nå er det svært mange programmer på tv som kan sies å ikke ha annet formål enn å sjokkere, flytte grenser og spekulere i vulgariteter.
Jeg velger derfor å tro at Norge IDAG lyver. Den egentlige bakgrunnen for boikott-oppfordringen er at Schau gjør moro av de heftigste syndene kristenfundamentalistene kan tenke seg. Det er jo ikke nødvendigvis så forbannet ille å lyve, men kristenfundamentalistene har jo en tendens til å preke at løgn er veldig galt.
Oppfordringen føyer seg inn i rekken av de kristnes sedvanlige dobbeltmoralisme, men jeg kan ikke la være å påpeke den bare fordi de gjør det daglig. Andre velkjente eksempler på slik dobbeltmoralisme er prester som preker om synden i sex utenfor ekteskap og har seg med småguttene i menigheten, forkynnere som driver "healing" av gamlinger med kreft og preker at grådighet er faenskap, men møter opp hjemme hos gamlingene en uke etterpå for å hente den testamenterte arven, som forfaller så altfor tidlig fordi de livsviktige medisinene ble kastet ut av vinduet samtidig som den hellige ånd fløy inn.
Annet er kanskje ikke å forvente av folk som preker at vi skal forkaste lykken i livet for å tilbe en tegneseriefigur som forhindrer at vi spises opp av mark når hjertet stanser. Men jeg må skrape litt i dem likevel.
Tyveri er en vakker blomst
Språk er makt, og hvis man kan få ”tyveri” til å bety at man beholder egne ting, har man oppnådd mye. Som kommunist, selvsagt.
Erling Folkvord (RV) mener at en ”skattetjuv” ikke kan gå med orførerkjede. Han sier videre:
Nå må han slutte å rygge unna litt etter litt. Vi forlanger at han gir en fullstendig redegjørelse av skattesnusket sitt. Samtidig mener vi han bør fratre som ordfører i Oslo. Han har stjålet av felleskassen til unge og gamle i Oslo, og at han har holdt på dette i 12 år er fullstendig uakseptabelt.
Per Ditlev-Simonsen har tilsynelatende unndratt seg beskatning ved å ha penger på en hemmelig konto i Sveits. Alle vet at alle penger i utgangspunktet tilhører felleskassen til unge og gamle, og at det man får beholde når staten er ferdig, bør man være evig takknemlig for.
RV-erne skiller seg ikke egentlig så mye fra arbeiderpartifolk og andre ikke-arbeidere. Selv har jeg i mange år lurt på hvordan staten fikk dette kravet mot meg. Fra jeg ble født har den norske stat hevdet at den har rett til å tvinge meg til å gi fra meg brorparten av det jeg produserer, bare fordi jeg lever, puster og arbeider. Men jeg har aldri skjønt hvorfor.
Mellom blogg og jobb
De siste månedene har jeg jobbet mye. Bloggen har ikke hvisket lavmælt i bakhodet mitt engang. For de fleste praktiske formål må vel en blogg anses avgått ved døden som følge av alderdom når den har stått stille i over halvannen måned.
Tiden vil vise om jeg har tid til å skrive noe særlig her i fremtiden. Jeg har tenkt litt på om jeg skal trekke inn årene og begrave bloggen uten et prangende monument. Men inntil videre lar jeg den stå her, som en skygge av seg selv. Dersom den gjenoppstår med livsglede og gnistrende øyne, skifter den kanskje form og tiltrekker seg nye lesere.
Spreng oljefeltene!
Hugo Chavez vil nasjonalisere oljefeltet ved Ornico-elven i Venezuela ved hjelp av væpnede styrker. Jeg synes i utgangspunktet ikke synd på selskaper som sprøyter penger inn i lommene til en kommunist. Men Statoil og de andre oljeselskapene bør uansett gjøre det eneste moralssk rette: Sprenge utstyret og ødelegge så mye de kan før Chavez' væpnede styrker banker på døren 1. mai.