Lypsyl? Bevis det.
Det er en kjent sak at tyttebærpoliti ofte har problemer av ymse slag. Det kan være fordi de ikke klarer å bli ordentlig politi eller rett og slett at de hører hjemme på institusjon. Nå skal de sendes på menneskekurs, og det trenger de ganske sikkert.
Selv er jeg blitt kjeftet huden full for å ikke ha stappet en lypsyl i en liten plastpose og smakt på den for å slå fast at den hverken er giftig eller eksplosiv. Ransaket er jeg også blitt, men hun som gjorde det, var ganske fin.
En kamerat av meg fikk bråtekjeft for å ikke ha tatt av seg dressjakken da han passerte metalldetektoren. Det er dog ikke spesielt oppsiktsvekkende, siden han er høy nok til å være en alien. Egentlig tviler jeg sterk på at forbudet mot væske passerende sikkerhetskontrollen har noen som helst betydning for sikkerheten. Men det gir jo politikerne søt ryggdekning neste gang det smeller. Tenkte noen på at man kan binde sprengstoff til kroppen, skjule den i innsjekket håndbagasje eller ganske enkelt snike seg forbi mens tyttebærpolitiet er opptatt med å glane på nærmeste babe?
Et absurd land
Igår vedtok Stortinget de mest omfattende endringene i Grunnloven siden 1814. Delingen mellom Lagtinget og Odelstinget blir borte, lovene vedtas i Stortinget i plenum, stortingsrepresentanter kan ikke lenger være medlem av riksretten og sist men ikke minst: Parlamentarismen kodifiseres.
Nettavisene nevner så vidt saken. Aftenposten er mest opptatt av at forslaget hadde skrivefeil. Dette er et sykt, sykt land.
Steve Jobs’ to ansikter
Steve Jobs, sjefen i Apple, hevder at han er motstander av DRM (Digital Rights Management. På norsk: Det som hindrer deg i å kopiere musikk du kjøper på nett, lage backup av det eller på annen måte forsikre deg om at du kan spille sangene dine om tre år, siden Apple når som helst kan endre faenskapet slik at det ikke fungerer.)
Dette er en litt morsom påstand. Det har seg nemlig slik at Apple er et av svært få selskaper som lager mp3-spillere som hindrer deg i å kopiere musikk UT av dem. iTunes, som er programmet man benytter for å overføre musikk til en iPod, lager crazy navn på filene og nekter å la deg overføre musikk fra iPod-en til en PC. iTunes (music store) er tilfeldigvis også verdens mest populære musikkbutikk på internet, og man behøver ikke være Einstein for å forstå hvorfor Apple prøver å hindre privat kopiering av mp3.
Jeg fristes derfor til å tro at Jobs' utspill kun handler om å posisjonere seg forut for mulige politiske sprengladninger under DRM-systemet. Våre vanligvis forblåste politikere har nemlig tilsynelatende begynt å innse at når musikkselgere på nett skriver "salg av musikk", mener de egentlig leie - der man betaler et engangsvederlag mot å få et produkt man ikke vet hvor lenge man har eller hva man kan bruke til. Hvis dette var den ville vesten, ville nok Jobs ha møtt sin skjebne med seksløperen i hylsteret i en støvete gate ved soloppgang.
Vår tids profeter
Spåkonene fra BI fornekter seg ikke. Nå har de virkelig slått på stortrommen: Seks forskere har oppstilt et fremtidsscenario. I 2030 jobber blivende studenter noen år i omsorgssektoren for deretter å få gratis skolegang, alle mennesker i verden får en individuell CO2-kvote av "verdenssamfunnet" som kan selges, Norge tjener store penger på CO2-rensing, McDonalds har store rekrutteringsproblemer som følge av at de unge jobber i omsorgssektoren, bensinprisen er 50 kroner per liter - i alle land - og de eldre har brukt opp pengene sine på helsetjenester som gjør dem eldgamle.
Jeg liker slike spådommer, de er velegnet til å overbevise folk om at økonomer stort sett ikke aner hva de snakker om. Jeg skal bare si noe om én av disse påstandene, den man faktisk kan vurdere utfra prinsipper økonomi-professorene bør være kjent med: McDonalds skal altså få rekrutteringsproblemer fordi en rekke studenter fortsetter med helgevakter i omsorgssektoren fremfor å flippe burgere. I et fritt eller semi-fritt marked får man ikke varige rekrutteringsproblemer til yrker som nesten alle mennesker i verden kan utøve uten nevneverdig opplæring. Følgen av mangel på arbeidskraft på et slikt område er økte lønninger, som vil tiltrekke seg nye arbeidere. Hvis mot formodning økte lønninger hos McD er umulige fordi folk ikke vil betale mer for burgerne, vil McD gå nedenom og hjem. Men det er vanskelig å se at McDs konkurrenter skulle ha lettere for å skaffe seg arbeidskraft, og dermed vil høyere pris på mat være en nødvendig følge av vanskelig tilgang på folk.
BI-spåkonene har erstattet glasskulene med lang utdannelse og dress, men prinsippet er det samme: De uttaler seg om en fjern fremtid og later som de gjør noe annet enn å stikke fingeren i luften og gjette. En økonom spår ikke, han fremlegger et velfundert fremtidsscenario basert på anerkjente økonomiske modeller.
Det er bare å håpe at BI-spåkonene fortsetter med fremtidsscenariene sine, slik at flere blir vaksinert mot vår tids profeter.
Irrasjonelle kvinner
Jeg har selvsagt alltid vært skeptisk til kollektivisme, og å dømme enkeltkvinner på bakgrunn av at kvinner generelt er mindre rasjonelle enn menn, ville vært den reneste galskap. Men at kvinner i alminnelighet er dummere enn menn, må da dette være et utmerket bevis for.
(Trusselbrev kan sendes som e-post, brevbomber frabes, groupies må stille seg i kø.)
Giske – et politisk talent
I følge Jens Stoltenberg er Trond Giske et "politisk talent", siden han har levert "imponerende resultater" som kulturminister. Ja, Giske må utvilsomt være et politisk talent når han kan oppnå imponerende resultater i et departement som aldri har hatt rett til å eksistere. Og hvor forbannet vanskelig kan det være å stappe andres millioner ned i halsen på tiggende kor og idrettslag?
Verdens sytedag nummer …
I dag er det verdens diabetesdag. Det er snart ikke en lidelse på denne jord som ikke har en egen dag. Kanskje er dette en ubetydelig ting å syte over, eller kanskje ikke. Fokuset på lidelse og jævelskap i samfunnet er overveldende. Daglig kan man lese om Olga som råtner på et gamlehjem og Jens som ikke har fått trygden sin fordi han har blitt friskmeldt av en eller annen psykotisk psykiater. Er det de syke og svake som er forbildene i dagens samfunn, eller vil media at vi skal gå rundt i en konstant rus av medlidenhet?
Å holde spøkelser i live
Saddam Hussein ble dømt til døden igår. En rekke europeiske land, inkludert Norge, fordømmer dødsdommen på "prinsipielt" grunnlag. Jeg vet ikke hvilke prinsipper det er tale om, for prinsipper er det lite av i europeisk topp-politikk. Mer interessant er medias påstand om at en henrettelse vil føre til mer vold i Irak.
Historien er ikke blottet for diktatorer som er blitt avsatt - og kommet tilbake. Det mest kjente eksempelet er nok Napoleon. Han ble satt i eksil på Elba i 1814 etter 10 år som enehersker i Frankrike i den verste krigen verden hadde sett. Ett år etter, i 1815, returnerte han med betydelig støtte i den franske hæren for igjen å plage Europa.
Saddams dødsdom splitter Irak. Shia-muslimene jubler, sunniene er pissed. Så lenge han sitter fengslet i Irak, vil alltid tilhengerne hans kjempe for å få ham tilbake på tronen. Som et spøkelse vil han hjemsøke alle dem som mistet venner og familie under diktaturet. Ingen i Irak kan føle seg trygge på at han ikke vil returnere så lenge han er i live.
Dagbladet mener at en henrettelse av Saddam vil gjøre ham til en martyr, og det er kanskje sant. Men en død martyr er mye bedre enn en levende.
Slurv og faenskap
Språket i norske aviser ser ut til å bli stadig dårligere. Én av årsakene er nok at det skal spares i redaksjonene, og korrekturen er ofte et naturlig(?) sted å starte. En annen årsak er kanskje at norskfaget i skolen er elendig. Uansett er det trist å se at journalistene, som tross alt lever av å skrive, har så dårlig arbeidsmoral at de ikke gjør noe med det.
Her er et eksempel fra Aftenposten med saftige metafysiske konsekvenser:
- Familiene ber for å få styrke, og de er glade for at deres døtre er i himmelen og ikke lider lenger. De er svært, svært takknemlige for at Gud forhindret at jentene ikke ble misbrukt før de ble drept, forklerer jordmoren.
Total kontroll
På en barneskole i Kristiansand har de bestemt at guttene må sitte på do når de pisser. Mange av Aftenpostens lesere reagerer mest på at noen reagerer på det. "Er dette virkelig noe å løpe til avisene om" er en gjenganger.
Tjah.
Hvis Den Absolutt Suverene Stat (DASS) eller en representant for DASS fant ut at den skulle gi meg påbud om å sitte på dass når jeg pisser, ville jeg sett på det som et grovt inngrep i mitt privatliv. Mange er fantastisk villige til å utsette barn for inngrep som de selv ville tydd til våpen for å forsvare seg mot. Ja, selvsagt er det et problem at noen pisser på utsiden, men er dette virkelig god nok grunn til å bestemme hvordan folk skal gå på do?!?
Siden jeg driter i politisk korrekthet, påpeker jeg gjerne at rektoren ved skolen er kvinne og at rengjørerne høyst sannsynlig er kvinner. "Hvorfor skal ikke guttene kunne sitte når de tisser - det gjør jo vi." Den mannlige rektor som hadde funnet på et slikt påbud, ville jeg uten å nøle ha stemplet som balleløs.
Dessuten er det herlig å stå og pisse. Med absolutt presisjon kan man styre strålen akkurat dit man vil. Power. Yeah.