Religionenes sanne ansikt
Jeg er ikke spesielt tilhenger av religioner og andre ideologier som forsøker å lure folk til å kaste livet sitt i søppeldunken mot håpet om evig lykke på den andre siden av graven. All religion setter tro over fornuft, og tro er ikke egnet til å erkjenne virkeligheten. Noen ganger ser man så klare eksempler på det at selv religiøse får seg en liten oppvekker.
Jeg vil tro at selv enkelte hardbarkede religiøse tullinger konkluderer med at det lille misforsteret ikke er en reinkarnert gud. Men hvis dere galninger tror at deres egen tro er skiller seg fundamentalt fra disse landsbyidiotene, tar dere grundig feil. Dere deler et helt sentralt trekk: Dere har fått det for dere at det er troen som gir sikker kunnskap om livet, og er veien til lykken. Good luck with that.
November 28th, 2009 - 23:04
Du tar feil dersom du meiner at det å slutta seg til ein religion er synonymt med «å kasta livet sitt i søppeldunken». Tvert imot vil eg tru at religion for mange gjer livet rikare og meir meiningsfullt; at dei rett og slett får betre liv av å vera religiøse.
At all religion set tru over fornuft, er neppe mykje sannare enn å seia at trua står over fornufta i alle menneskeliv og alle livssyn. Dersom du med påstanden din meiner å seia (implisitt) at ikkje-relgiøse livvsyn opererer med ei omvendt rekkefølgje i tru-og-fornuft-hierarkiet, og at denne omvendte rekkefølgja har sin grunn i at desse livssyna er nettopp ikkje-religiøse, er det ein stor naivitet. Dei fleste variantane av «humanisme», som mange sekulariserte menneske har som ein slags ståstad, gir også trua (på mennesket, menneskeverdet og menneskets særstilling i naturen) eit primat. Transcendensen blir ikkje mindre transcendent når den flyttar frå Gud til mennesket.
No seier ikkje eg at du er skyldig i den humanistiske feilslutninga som eg nemner her. Det er ikkje utenkjeleg at du held deg med eit livssyn som er 100 % konsistent, men eg må vedgå at eg tviler. Eit slikt livssyn har eg til gode å møta.
November 29th, 2009 - 19:47
Jeg er enig i at også de fleste ideologier opererer med følelsesbaserte premisser (eller “tro” om du vil).
Jeg er også enig i at det neppe er mange mennesker som har et livssyn som er 100 % konsistent, som du sier. Men det er irrelevant for kritikken mot religion som en herre basert på tro, snarere enn fornuft. Argumentet bærer preg av tanken om at man ikke kan kritisere en barnemorder hvis man har kjørt på rødt lys selv.
November 29th, 2009 - 21:33
Har innlegget på http://www.sannhet.net endra seg etter at eg kommenterte det?
Kan eg spørja korleis eit ikkje-religiøst menneske bør tolka fenomenet du linkar til (jenta med to ansikt), og korleis den ikkje-religiøse tolkinga gjer livet betre og meir leveleg?
November 30th, 2009 - 00:07
(Kanskje er det eg som hugsar deg som mindre nyansert enn det er grunn til. I så fall er eg lei meg for det. Men eg har altså vanskeleg for å sjå at religiøse jamt over er mindre fornuftige enn ikkje-religiøse. Det er poenget mitt.)
December 1st, 2009 - 21:47
Har ikke endret innlegget.
Jeg vil tro at de fleste religiøse ser det slik de ikke-religiøse gjør: At jenta er et misfoster. Men det er bare absurd overtro (eller religion) som kan få noen til å tro at en jente med to ansikter er en Gud.