sannhet.net Livet som høyeste verdi.

Vant terroristene krigen på én dag?

Hver gang jeg flyr og hver gang jeg leser om nye overvåkningsstrategier fra maktkåte politikere, tar jeg meg selv i å fundere på om terroristene vant krigen på én dag - 11. september 2001. Terror dreper utrolig få mennesker. Målet med strategien (jeg kaller terror en strategi) er å spre frykt. Flykaprerne 11. september 2001 lyktes over all forventning. Den vestlige ("frie") verden har forandret seg radikalt.

En rekke land har innført straff for å planlegge voldelige handlinger. I de fleste vestlige land, inkludert Norge, var dette utenkelig før dagen da terroristene vant krigen. Hvis Peer Gynt utgjør symbolet på den norske folkesjelen, kan jeg like gjerne vise til ham:

"Å, tenke det; ønske det; ville det med; – men gjøre det, det skjønner jeg ikke!"

Vi merker ikke så mye til slike bestemmelser, og folk flest gir faen. Det vi merker, er imidlertid sikkerhetskontroller på flyplassene, stadige debatter rundt økt overvåkning og viktigst: Frykten. Mennesket er et enkelt dyr, det gir gjerne opp sin frihet for å sitte trygt foran en varm peis, om så den peisen er i en celle med bevæpnede vakter rundt. I hvert fall så lenge de bevæpnede vaktene påstår at det hele er til for menneskets beskyttelse mot det onde.

EU vil innføre noe som foreløpig kalles eCall, en sort boks i alle biler som ringer hjem dersom man kolliderer. Den serverer nødsentralene info om nøyaktig posisjon og hvordan ulykken har skjedd. Den skal være på plass i alle nye biler i EU (og Norge) innen 2010. Bilbransjen støtter selvsagt planen - det er penger i det. Begrunnelsen er naturligvis at man skal redde liv. Hvor lang tid tar det før politiet ber om å få hente ut GPS-data fra de sorte boksene utenom ulykker dersom det foreligger grunner som er tungtveiende nok? F.eks. planlagt terror i en stor europeisk by?

Flertallet av Norges befolkning er tilhengere av et fullstendig DNA-register over samtlige innbyggere i landet. For å bekjempe kriminalitet, selvsagt. Hvor lang er veien fra et fullstendig DNA-register og sorte bokser i bilene - alt for å verne de uskyldige - til implanterte brikker i ethvert menneske, som forteller staten hvor vi er til enhver tid?

Ingen stat har fjernet all frihet for sitt folk med et håndslag. Det skjer alltid gradvis. Bit for bit. Og hver gang kan frykten brukes som den nødvendige motivasjon. Staten kan peke på den siste terrorhandlingen, den siste småjenta som ble voldtatt av et psykopatisk monster. Hver gang godtar mennesket at cellen blir litt mindre, med litt tykkere vegger og litt flere vakter rundt. Så lenge det er trygt. Så lenge det er fyr i peisen.