Smerten og faenskapet
Smerteinnlegg turde man ikke skrive for mange av. Men nå må det slippes ut litt faenskap her.
Vi har nettopp kjøpt leilighet, og jeg begynte for halvannen måned siden i jobb som advokatfullmektig. Fritid er det lite med. Vi bor i esker, har et gammelt kjøkken vi har tenkt til å bytte ut, etc.
Idag skulle jeg skulle jeg skrive min første forliksklage. Faktum er litt komplisert, og en slik klage tar lang tid for en ung spire å skrive. Jeg har selvsagt en shitload med klær jeg ikke har rukket å vaske, så jeg tok med meg saksmappen hjem og tenkte jeg skulle kjøre noen maskiner og et par tørketromler mens jeg liret av meg juridisk amatørmessighet.
Det gikk til helvete med hornmusikk.
Etter å ha satt til livs et utmerket måltid (kylling og ris med litt deilig saus), skrubbet jeg tallerkner og stappet dem i oppvaskmaskinen. Plutselig merket jeg at jeg ble våt på tærne og tittet litt nysgjerrig ned. Til min forskrekkelse oppdaget jeg at det var vann utover store deler av kjøkkengulvet. Jeg slo av kranen og tittet i skapet under. Ganske riktig - vannet fløt ut av et avløpsrør som var sprunget lekk.
Jeg er en håndverksmessig dass. Det er så vidt jeg klarer å koble opp en vaskemaskin og bygge IKEA-ting. Men jeg har ikke en aller verst logisk sans, så jeg skjønner hvordan rørene henger sammen. Det hjalp skrekkelig lite, siden det slett ikke var bare å skru dem fast. De lekker som et helvete, og nå må jeg vaske opp på badet hvis jeg vil ha en ren tallerken til frokosten imorgen.
Litt vann på gulvet bekymrer meg ikke. Det er imidlertid en viss fare for at det har rent vann ned på baksiden av kjøkkenbenken - og kanskje inn i veggen/gulvet. Hvis denne faren skulle manifestere seg i et skrekkscenario av enn vannskade, er det overveiende sannsynlig at jeg klikker i vinkel.
Men hva er moralen?
Som min enorme tilhengerskare har observert, blogger jeg lite om dagen. Og det som skulle til, var en kveld i smerte.
Men jeg fant en oppkvikker idag også.
Jeg knuller med lyset på.
I følge denne artikkelen fantaserer mørkeknullerne om andre sexpartnere, om tyske pornofilmer der piker banker hverandre blå og gule og om annet faenskap mens de koser seg med sin utkårede. Altså er det lite sannsynlig at jeg trer inn i American Psycho med det første.
Fuck, jeg må finne riktig slips til pinstripe'n imorgen.
March 21st, 2007 - 07:25
Hehe. Et slips fra Luis Vuitton til en seksknappet, dobbeltspent dress fra Giorgio Armani, er vel det som skal til for å være Bateman-lookalike. Til middag burde du spise ørne-carpaccio med sjøpinnsvinsaus.
March 21st, 2007 - 07:39
Hoho. Godt, da har vi bekreftet at det ikke er noen fare!