Et kvalmende krav
Fredsprisvinner Muhammad Yunus bruker sin ferske posisjon som Arafats etterfølger til å presse Telenor. Han holder fattige kvinner i Bangladesh frem som et moralsk bevis for at Telenor må gi fra seg sin eiendom.
Så lenge man godtar at andres behov innebærer et en moralsk rett til å kreve noe av dem som kan gi, har Telenor intet forsvar mot Yunus' angrep. Den som trodde at sosialismen døde med Sovjetunionen, bør tro om igjen. Dogmet "yt etter evne, få etter behov" lever i beste velgående i dag. Hvis du ikke klarer å hoste opp et moralsk forsvar for en privat bedrifts rett til å beholde aksjemajoriteten i et stort selskap som lutfattige og sultende kvinner har behov for, har du selv aldri revet ned dette moralske prinsippet.
Hvis du får en kvalm følelse når du sier til deg selv: "Jeg har rett til å leve i overdådig luksus uten noen gang å gi en krone til et lutfattig menneske som behøver hver krone så mye mer enn meg", er du neppe unik. Men hvis du aksepterer moralske dogmer uten å undersøke deres berettigelse, er du i det minste dum.
Selv føler jeg sinne når folk krever noe av meg uten å tilby gjenytelse. Ja, du leste rett: Sinne. Kravet til slike mennesker forutsetter at mitt liv er deres, at min tid, min evne til å produsere tilhører dem - bare fordi de trenger resultatene av mitt arbeid. Den som blir moralsk indignert når man overser et krav om almisser, anser deg som slave av andres behov. Det finnes intet kompromiss her. Enten tilhører din kropp og det du produserer, deg. Eller så tilhører den alle andre, og du er heldig hvis du får beholde noe.
Pragmatikerne vil selvsagt gulpe opp et kompromiss her også: "Jammen, du har en plikt overfor fellesskapet, for samfunnet. Ingen sier at du må gi alt; vi sier bare at du må ta ansvar."
Så hvem bestemmer hvor stort "ansvaret" mitt skal være? Dersom det ikke er meg selv, eier samfunnet alt jeg produserer, og jeg er en slave av andres oppfatning av mitt "ansvar". Jeg er heldig hvis jeg får beholde noe, og egentlig bør jeg takke samfunnet for at jeg er så privilegert at jeg får penger til internet og tv - åpenbare luksusgoder. Vi ser det samme i skattedebatten: Overskrifter som "de rike får skatteletter" gir inntrykk av at de griske kapitalistiske svina får penger av staten. Sjelden er det noen som påpeker at staten bare tar litt mindre av dem enn i fjor.
Aldri ser vi styrtrike nordmenn hevde at alt de produserer, tilhører dem, at alt staten tar fra dem, er tyveri. Ingen er villige til å forsvare retten til egen eiendom og i ytterste konsekvens: retten til eget liv. Vi kan heller ikke forvente noe slikt forsvar fra Telenor. Det er rått parti. Svakhet og behov er de høyeste moralske faner i dagens samfunn. Hvis Telenor tar opp kampen, blir selskapet liggende som en blodig levning på den moralske slagmarken.
Og det er din feil. Ja, du som gjennom hele denne artikkelen tenker at kompromisset er mulig og at jeg bare er en fundamentalistisk og naïv idiot som ikke lever i den virkelige verden. Det er du som støtter slaveriet. Likevel tenker du på meg som fanatiker.
Lykke til med livet ditt.
December 11th, 2006 - 18:13
Godt skrevet..hadde da heller ikke forventet noe annet
December 11th, 2006 - 19:55
Du skriver: “Aldri ser vi styrtrike nordmenn hevde at alt de produserer, tilhører dem.”
Det hadde da også vært noe. Det er nemlig ikke fabrikkeieren som produserer varene…
December 11th, 2006 - 22:11
Er du sikker, Prinsesse Lea? Er det musklene som trekker i spakene og som vasker gulvet i fabrikken som er kjernen i fabrikkens produksjon – dens drivende kraft?
December 11th, 2006 - 22:25
Det er det alt sammen samlet. Ingen fabrikkeier, hvor dyktig leder han enn måtte være (og vi trenger dyktige ledere), kan påstå at det er han alene som produserer varer. En fabrikkeier uten arbeidere produserer ikke en dritt, og det ville derfor være absurd å fremsette påstanden som er antydet ovenfor.
(Kunne arbeiderne produsert varer uten en fabrikkeier? Ja, det kunne de faktisk, men i praksis er de avhengige av en leder og en investor. Likefullt.)
December 11th, 2006 - 22:35
Og forresten er jeg ikke akkurat overrasket over at telenor helst vil mele sin egen kake — men da var det jo litt teit å inngå den der intensjonsavtalen som de nå innrømmer å ha inngått, eller hva?
December 11th, 2006 - 22:47
Til hvem som produserer hva: Eierne av fabrikken skaffer produksjonsmidlene, arbeiderne bytter arbeidskraft mot penger, basert på en frivillig avtale mellom frie mennesker. Med mindre en av partene benytter tvang, har begge fått full betaling – nemlig det som følger av avtalen.
Ad intensjonsavtalen: Intensjonsavtaler er alt fra at partene ønsker seg godt vær, via uttrykte ønsker om et fremtidig samarbeid, til rettslig bindende avtaler. “Intensjonsavtale” er i så måte et elendig begrep med svevende innhold. Jeg har ikke sett den intensjonsavtalen det er tale om her, men dersom det er en forpliktende avtale som kan kreves oppfylt, kan Yunus benytte seg av rettssystemet eller i hvert fall vise til _avtalen_ offentlig fremfor å bygge en moralsk høyborg av sultende kvinner.
February 25th, 2007 - 17:00
Hvor mange fabrikker har oppstått av seg selv uten ledere eller eiere, Lea ?