sannhet.net Livet som høyeste verdi.

Bevis for menneskeskapt global oppvarming

I motsetning til hva mange tror, er det ikke konsensus blant eksperter om hvorvidt menneskene står bak en temperaturøkning på jorden, eller hvordan en slik eventuell temperaturøkning vil utvikle seg. Likevel formidler de fleste skolebøker og media i Norge teorien om menneskeskapt global oppvarming som et vitenskapelig faktum. Nesten daglig kan man lese artikler, som denne i Aftenposten, der klimaendringer i realiteten anvendes som bevis for teorien om menneskeskapt global oppvarming.

Artikkelen nevner selvfølgelig intet om at det har vært vesentlig mindre is i Alpene før, ja, at det faktisk i over halvparten av de siste 10 000 årene har det vært mindre is i Alpene enn det er idag. Man ser en sterk tendens i media til å sile faktum og innspill for å underbygge befolkningens allerede nær sementerte oppfatning av global oppvarming som menneskeskapt.

Klimaforskningen lider dessuten under et par strukturelle problemer som svekker forskernes troverdighet. Grunnforskning blir typisk fremhevet som den reneste og minst subjektive formen for forskning. Det er denne man kan stole på, får man podet inn på videregående. (Det fikk i hvert fall jeg.) Siden det er lite penger å tjene på klimaforskning, sponses denne typisk av nasjonalstatene. Og her dukker problemet opp. Kjernen i argumentasjonen om at grunnforskningen er sannhetssøkende nærmest per definisjon, bygger på at forskeren ikke har økonomiske interesser i resultatet. Han vil altså ikke få penger fra kapitalistiske svin for å komme til den ene eller andre konklusjonen.

Men er det virkelig slik det er? Hvilken stat vil pumpe stadig mer penger inn i klimaforskning dersom forskningen viser at global oppvarming ikke er menneskeskapt? Det er ikke så vanskelig å tenke seg til at klimaforskerne faktisk har sterke økonomiske motiver for å opprettholde myten om menneskeskapt oppvarming av jorden. Arbeidsplassene ville neppe vart særlig lenge dersom man kom til andre resultater.

En rekke andre statlige stillinger og organer fungerer på samme måte. Se for eksempel på de ansatte i naturforvaltningsdirektoratet som driver med naturfredning. Hvis de ikke finner et område i ny og ne som har spesiell og vakker natur som kan fredes, gjør de seg selv overflødige. Kanskje bør man ha det i hodet neste gang noen bæljer om såkalte uavhengige forskere, enten de forsker på klima eller noe annet hvis formål slett ikke er å produsere noe.