Min arm, min sprøyte, mitt liv
Unge Venstre ønsker å avkriminalisere narkotika. Jeg blir i godt humør når partier som altfor ofte plasserer sine klisne føtter midt i sosialdemokratiet, foreslår noe med en herlig duft av frihet.
Dessverre er Unge Venstre helt alene om å mene at jeg skal ha full frihet til å bestemme over min egen arm, de andre ungdomspartiene sitter hoderystende med et dusin halv-illegale halvlitere innabords og fatter ikke hvordan noen kan finne på et så tåpelig forslag. Unge Høyres leder, Torbjørn Røe Isaksen, mener at det er et dårlig forslag siden det kan få flere til å prøve narkotika.
Tidligere hadde jeg et noe ambivalent forhold til Røe Isaksen, men det vennet jeg meg av med for en stund siden. Det er tilsynelatende lite som skiller Unge Høyre og deres voksenparti hva angår et helt grunnleggende perspektiv: Målet helliger middelet. Jeg har store problemer med å holde på maten når Unge Høyre taler i store ord om frihet, når friheten bare skal nytes dersom den helliger et mål en maktkåt politiker anser som vakkert. Dersom høyrepolitikere mente noe med sine store ord om frihet, ville de dempet pragmatikken en smule og sett at den viktigste eiendomsretten er retten til å bestemme over egen kropp. Uten denne er de fleste friheter bare tillatelser fra staten, som allerede eier oss med hud og hår.
Nå er det sikkert enkelte lesere av denne bloggen som ikke klarer å løsrive seg fra bildet av min vakre og muskuløse overarm med en skitten sprøyte i seg, men jeg kan trøste dere med at min eneste omgang med narkotika skjer ved observasjon på vei til universitetet. 
October 13th, 2006 - 10:27
Jeg må si jeg er imponert over hvor krystallklart du står ved din overbevisning. Folk flest har en mye mer nyansert overbevisning. Folk inngår kompromier og har dobbelmoral. Men du Nagel, du står ved din overbevisning uansett sak.
Men jeg er ikke helt overbevist over at du har tenkt over konsekvensene av din overbevisning. Du mener følgende: ” Alle har rett å gjøre hva som helst med sin egen kropp” f.eks ta sitt eget liv
Men hva med konsekvensene for sine handlinger?
La oss tenke en situasjon. En gravid kvinne ønsker å ta sitt eget liv. Har hun rett å gjøre dette? Evnt. når mister hun sin rett? Når skal evnt. barnet beskyttes?
Skal en gravid ha lov å bruke narkotika? Selv om vi vet at dette vil skadet barnet. Når
skal evnt. myndighetene kunne hjelpe barnet?
Du ønsker fri flyt av narkotika, men vi vet dette vil redusere vår evne å tenke rasjonelt. Hva skjer da? Når mister vi evnt. retten å velge selv? Skal det være noen grense?
evnt. jobb eller kjøring etc.
Forskere sier følgende: Økt tilgang gir økt forbruk. Hvordan vil et samfunn bli, når halvparten er i narkorus?
Hva med de økonomiske og moralske ansvar? Skal samfunnet stå som medansvarlig både moralsk og økonomisk etter et barnet blir etterlatt etter en overdose? Hvilken økonomiske forpliktelser har samfunnet? Dette er jo en uskyldig tredjepart.
October 13th, 2006 - 12:11
Først må jeg takke for komplimenten. Den var ikke dårlig.
Jeg har selvsagt tenkt gjennom konsekvensene av friheten til å stikke sprøyter i egen arm.
Jeg mener at alle har rett til å gjøre hva som helst med sin egen kropp.. Nesten alle problemstillingene du reiser i kommentaren, gjelder forholdet mellom egen og andres kropp, og de var ikke tema for innlegget.
Hvorvidt en kvinne har rett til å ødelegge sitt ufødte barns kropp, er en helt annen diskusjon enn om man skal liberalisere narkotika. Problemstillingen blir den samme uavhengig av hvilke midler hun benytter for å ødelegge barnet – hun kan fint gjøre det ved å trene fullkontakt-kampsport.
At man må ta konsekvensene av egne handlinger, skulle vel være selvsagt. Jeg ser ikke at det skulle være annerledes om man (mis)bruker narkotika.
Det er nok ganske mange i dette landet som mangler evnen til å tenke rasjonelt, og jeg ser virkelig ikke hva det har med retten til å bruke narkotika å gjøre. Når det gjelder handlinger som setter uskyldige menneskers liv eller eiendom i fare, begrenses disse nettopp av andres eiendomsrett – dette inkluderer selvsagt bilkjøring. Det er ingen motsetning mellom å nekte folk å kjøre i beruset tilstand, og å tillate narkotika (eller alkohol) ellers.
Jeg har ingen tro på at samfunnet vil bli fullt av narkomane fordi man legaliserer. Tvert imot er jeg ekstremt skeptisk til tullingene i ssb som tror at vanlige markedsmekanismer gjelder uinnskrenket for stoffer som folk vet er ødeleggende. Se f.eks. på alkohol – i Norge har man et langt mer destruktivt forhold til alkohol enn i mange andre land med langt lavere priser. Uansett anser jeg det som totalt irrelevant om flere vil bruke narkotika som følge av legalisering. Mennesket er ikke født til å tjene staten eller samfunnet, og følgelig kan ikke antallet narkomane regulere individets frihet. Kun hvis man mener at mennesket er en slave av staten og samfunnet, kan man hevde at det ikke får lov til å gjøre som det vil med sin egen kropp – siden det er negativt for samfunnet.
Hvilket ansvar samfunnet har for hjelpeløse barn, har da intet med narkotikaproblematikken å gjøre. Jeg kan ikke se at årsaken til at et barn står uten foreldre, skulle ha noen betydning for om samfunnet skal ta seg av barnet eller ei.
October 13th, 2006 - 13:12
Du har ikke svart på mitt underliggende spørsmål.
Når mister vi vår rett å gjøre slik vi vil? Er det kun når det går ut over andre? Hvordan definerer vi dette?
Når skal samfunnet hjelpe deg mot din egen vilje? Hvordan vet vi om vedkommende ikke er psykisk syk og trenger hjelp?
Når får det ufødte barn rett til å leve? Framfor sin mors rett til å dø?
October 13th, 2006 - 13:45
Svaret er ja. Du mister retten til å gjøre hva du vil når du krenker andres rettigheter.
Samfunnet skal ikke hjelpe deg mot din egen vilje. Men det skal hjelpe andre mot deg hvis du er en fare for dem.
Det siste spørsmålet, om retten til abort, har jeg definitivt ikke tenkt til å brenne av i en kommentar.
October 13th, 2006 - 15:26
“Se f.eks. på alkohol – i Norge har man et langt mer destruktivt forhold til alkohol enn i mange andre land med langt lavere priser.”
Hvilke land tenker du på da?
I en rapport presentert på forskning.no har Norge lavest alkoholforbruk i Europa. Rapporten er fra 2002, men den er nok fremdeles noenlunde relevant. Det lave alkoholforbruket blir her forklart med bl.a. Norges strenge alkoholpolitikk.
http://www.forskning.no/Artikler/2003/februar/1044430643.34
October 13th, 2006 - 15:47
Hvis du lurer på hva jeg mener med “destruktivt forhold”, kan du ta turen på byen rett før utestedene stenger en lørdagskveld og bli der en stund.
Det er ikke bare mengden stoff som har betydning. Når vi først er inne på markedseffekten av liberalisering, kan jeg nevne noe annet også. Noe slikt som 90% av tyverier, grove tyverier og innbrudd gjøres av narkomane. Årsaken er enkel: Narkotika er fantastisk dyrt fordi den er ulovlig. Den er ikke dyr å produsere, men det er svært høy risiko forbundet ved narkotikahandel. Forbudet mot narkotika medfører altså tonnevis av sidekriminalitet.
Videre er det neppe tvilsomt at prisen er en medvirkende årsak til at en rekke narkomane ser seg nødt til å prostituere seg. Hvis man først er opptatt av de narkomanes ve og vel, bør man muligvis stige ned fra den høye hesten og se på de reelle konsekvensene for de narkomane av at stoffet er forbudt. Å tro at folk slutter med narkotika pga. forbudet bør være avkreftet etter førti år med prøv-og-feil-metoden.
Stoffets renhet kan ikke garanteres når markedet må leve under jorden. Det er ingen å klage til hvis man får dårlig stoff, ingen å kreve erstatning av. Årlig dør mange narkomane som følge av bruk av urent stoff, og dette er også en konsekvens av forbudet.
På internasjonal basis er narkotikahandelen, sammen med våpensmulging, den største inntektskilden bak organisert kriminalitet. Ingen har noen som helst anelse om hvor mange uskyldige liv som går tapt hvert eneste år fordi narkotika er illegalt i de fleste land. Inntektene er enorme. Hvis noen nå skulle finne på å si noe slikt som at de kriminelle bare vil finne andre måter å tjene penger på, bør de vurdere selv om folk trekkes mot områder der det er mye, og lettjente, penger å hente, eller ikke. Man skal være ganske blåst for å tro at kriminalitet er en statisk størrelse som ikke rammes av tap av den viktigste inntektskilden.
Som en konsekvens av at store deler av vinningskriminaliteten begås av narkomane, bindes politi og rettsvesen opp. Politiressurser som kunne vært brukt på noe annet, brukes både mot selve narkotikahandelen (både oppbevaring, omsetning og bruk er forbudt i Norge) og mot konsekvensene av det dyre stoffet – tyveri, ran, drap, etc. Dette er ressurser som kunne vært brukt på å redusere annen kriminalitet betraktelig.
October 13th, 2006 - 19:05
Nå er både alkoholrelaterte skader og kriminaliteten lav i Norge., så jeg er ikke enig i at alkoholen er mer destruktiv i Norge enn andre Europeiske land. Jeg bor selv i sentrum med fullt av puber og utesteder. Mitt inntrykk er at det er konsensus i forskningsmiljøer om at avgifter begrenser alkoholkonsumet.
Metadon er tyngre og mer vandedannende enn heroin, så dosering av heroin til tungt narkomane er absolutt interessant! Jeg tror vi kommer til å se utvikling på dette området fremover.
October 14th, 2006 - 01:14
Men selv om det var sant at avgifter begrenset alkoholkonsumet, ville det bety at avgiftene dermed var legitimert?