Jeg er uskyldig! Det er helt sant!
Elektronisk Forpost Norge vil at arbeidsgiver skal dokumentere at han ikke har vektlagt informasjon han har funnet på internet når du får avslag på arbeidssøknaden.
I strafferetten er det en selvfølge at du er uskyldig til det motsatte er bevist. I privatretten ser vi stadig flere krav om det motsatte. Diskrimineringsloven, som jeg har skrevet om tidligere, krever at den som tilsynelatende har stått for diskrimineringen, beviser sin uskyld.
Nå vil altså EFN innføre det samme prinsippet ved ansettelser. Å føre bevis for uskyld kan være helt umulig, selv om man er uskyldig. Hvis jeg påstår at du stjal en tier for femten år siden, hvordan skal du kunne motbevise det med mindre du ble filmet 24 timer i døgnet fra alle vinkler i et år – eller beviselig lå i koma?
Eksempelet er selvsagt en smule overdrevet. Argumentet er like fullt gyldig i ansettelsessaker. Hvordan skal du, etter å ha valgt en arbeidstager, bevise at du ikke har brukt en eller annen kunnskap du kunne ha funnet på internet da du avviste de andre søkerne? Kanskje fungerte ikke kjemien på intervjuet, kanskje trengte dere noen med en litt mindre pipende stemme, eller var skjørtet hennes altfor kort og puppene altfor store?
I praksis må noen andre sitte i etterkant og vurdere den kompetanse søkerne hadde på papiret opp mot hvem du har ansatt. Dommeren er ikke deg, kanskje liker han andre mennesker enn du gjør, eller han aner ikke hva som skal til for å fungere godt i akkurat din bedrift. Og du er ferdig hvis det står noe stygt om den forsmådde på internet.
Hva så med det prinsipielle aspektet? EFN vil nekte deg å bruke kunnskap du innehar når du tar valg i livet ditt, valg som kan ha store konsekvenser for deg selv og din økonomi. Du skal være ganske hjernevasket for å ikke se at det er et saftig overgrep.
September 23rd, 2006 - 18:28
Tiltredes.
Se for deg et annet eksempel: En kunde leter etter en feriereise på nettet, og er selvsagt ute etter den billigste, beste og mest sikre reisen. For å fatte en avgjørelse, søker hun opp flere forskjellige reiseselskap gjennom google, og finner flere ufordelaktige opplysninger om noen av selskapene. Skal hun ha rett til å benytte denne nye kunnskapen når hun velger hvilket reiseselskap hun vil kjøpe sin reise av?
Hør på spørsmålet: “Skal hun ha rett til å benytte denne kunnskapen”. Det er så kloss på absurd at det nesten kan forveksles med en reell problemstilling.
September 24th, 2006 - 09:59
Nettopp. I realiteten er alle begrensninger i bruk av egen kunnskap når man tar et valg, et forsøk på å begrense tenkefriheten. Mer absurd kan det nesten ikke bli.
September 25th, 2006 - 14:45
Jeg leste faktisk for 3-4 år siden om at arbeidsgivere googlet kanidater. Så planen er egentlig å legge ut masse seriøse innlegg i forumer etc. et års tid før jeg skal ut i arbeid – kanskje legge ut det bildet jeg laget når jeg var 14 år der jeg photoshoppet ansiktet mitt over ansiktet til Kofi Annan der han hilser på Bush. Og hva med den gangen jeg reddet skolebussen i Ghana fra…
Men fra spøk til revolver; Fokuset på googling av kanidater, med tilhørende nyhetsoppslag og debatt har vel bare virket mot forslagets formål – nå blir vel alle googlet etter dette. Det ville uansett blitt umulig å kontrollere, de kan jo ikke sjekke søkeloggen hos arbeidsgiver.