Et krav om å bli hørt
Det er en utbredt misforståelse at ytringsfrihet også inkluderer et krav om å bli hørt.
Hvis en eller annen gruppe eller person ikke har hatt mulighet til å ytre seg gjennom media, sies det gjerne at han ikke har noen reell ytringsfrihet. Slikt kommer ofte både fra venstre- og høyresiden i politikken. Selv de som vanligvis er beskyttere av individets frihet, taler tidvis om reell i motsetning til formell ytringsfrihet.
Denne begrepsbruken er i beste fall villedende. Hvis man ikke får sitt innlegg publisert i avisen eller ikke får taletid på tv, har det ingenting med manglende ytringsfrihet å gjøre. Et krav om å bli hørt er faktisk det motsatte: Det forutsetter en grov krenkelse av andres eiendomsrett.
Ytringsfrihet er retten til å ytre seg fritt, uten å bli utsatt for sanksjoner eller trusler om slike. Du kan ikke kreve at folk skal lytte til deg, langt mindre kan du kreve at noen skal stille opp med mikrofon, kamera og en satellittsender for at du skal få dine pinlige tretten sekunder i rampelyset.
Tenk deg at du eier en avis. Dine verste meningsmotstandere anklager deg for sensur fordi du ikke trykker deres leserinnlegg. De krever at du skal gi dem en kanal de kan ytre seg gjennom, fordi dette er en del av deres ytringsfrihet. Når ble tvang og frihet synonymer?
September 19th, 2006 - 22:51
Dette minner meg om kursoppgaven vi hadde i Rettsstat og Menneskerettigheter. Jeg mener å huske at faktum var noe i retning av at en gruppe protestanter krevde å få stå inne i et privat kjøpesenter for å tilkjennegi sine tåpelige synspunkter. Selvfølgelig må eierne av kjøpesenteret få lov til å hive ut hvem de vil i kraft av sin eiendomsrett. Jeg mener også å huske at noen medstudenter faktisk mente at de burde få lov til å være der, for det var den plassen de best kunne formidle sitt budskap!!!
Hvem ville for eksempel tolerert at Jehovas Vitner fikk rett til å formidle sitt budskap i din egen stue uten at du kunne vise dem ut? Off you go weirdos!
Det er litt kjedelig at jeg ikke er mer uenig i dine innlegg. Det hadde vært mye gøyere..
September 19th, 2006 - 23:40
Vi har stort sett ytringsfrihet her i Norge. Men jeg ønsker å forklare litt mer i forhold til min kommentar i et tidligere innlegg.
Det jeg ønsker er at media skal få fram et bredere bilde i de sakene de tar opp. Som regel får vi kun saken fra den ene part, da de ønsker å lage en sensasjonssak, og ikke ønsker å lage en sakelig framstilt sak.
Det er også problem med enkelte politiske partier i stortinget, de sliter med å komme fram i media. Dette mener jeg er viktig for å kunne vite hva de gjør løpe av sin stortingsperiode.
Men selvsagt har eieren like mye rett i å fjerne demonstrantene, men som regel vil dette gjøre det verre da det vil komme i media.
Men det er veldig viktig at det gis mulighet å kunne fremme sine meninger i det offentlige rom. Enten i innlegg i avisa, eller på en offentlig plasser i ordnet forhold. Selv om vi ikke liker budskapet er det viktig for utviklingen i et sammfunn at vi lar alle sider komme fram. Da det er som oftes flere sider i en sak, og det er viktig for å kunne ta den rette avgjørelsen.
September 20th, 2006 - 06:42
Ernie: Jeg husker godt den oppgaven, og hvis jeg ikke tar feil, var den inspirert av en EMD-avgjørelse som var nesten lik, nemlig Appleby-saken. Dessverre frykter jeg at EMD er tilbøyelig til å la artikkel 10 flyte over TP1 artikkel 1 any day.
mairon: Hvis du vil vite hva partiene står for, er det beste gjerne å lese partiprogrammet. I media får man stort sett bare slagord alla:
“Mer til de eldre, mer til omsorg, mer til utdannelse, ta fra de rike – gi til de fattige”, etc.
September 20th, 2006 - 16:32
Vel nagel du vet at det er stor forskjell fra det som står i programmet til hva som skjer i stortinget. Dermed er det forsatt aktuelt at alle partiene bør ha letter tilgang til media.
September 27th, 2006 - 07:51
Veldig enig med deg her Nagel.
Mairon: De partiene som sliter med å komme frem i media har mange andre kanaler de kan bruke. Partiene bruker egne nettsider, løpeseddelaksjoner, blogger etc. Dessuten er det en “relativ” myte at man har vanskelig for å komme ut i media. De som sliter med dette gjør gjerne det fordi de ikke klarer å komme med noe interessant i samfunnsdebatten. Får de ikke redaksjonell omtale så kan de skrive kronikker, debattinnlegg og leserbrev. Men det fordrer at de har en relevant sak, en god vinkling og et treffsikkert språk – og det skal jeg love deg at mange av politikerne ikke har. Pressearbeid er langsiktig, og mange politikere vil bare ha løpeseddler for egen politikk på trykk..
September 27th, 2006 - 08:40
Vampus: Vel det er media som styrer debatten, og de ønsker sensasjonssaker. Dermed vil vi som oftes få feil inntrykk over hva som skjer i stortinget.
Angående folk kan lese deres nettsider, løpeseddelaksjoner, blogger etc. fungerer ikke dette, da folk flest lar seg påvirke av media. Dette kan bevise med de meningsmålingene de har, etter de saker som er blitt tatt opp i media. Dette viser at folk lar seg styre i forhold til den vinklingen saken har vært i media, når de tar sine valg.
Dermed er det viktig at alle partiene hadde kommet fram med sine saker, dette for å få et mer nyansert skildring over hva som skjer på stortinget.