sannhet.net Livet som høyeste verdi.

Kollektivisme og Gaarders eksistens

Gaarder har rett. Vi anerkjenner ikke staten Israel. Problemet er at "vi" er udefinert. "Vi" i denne sammenheng synes å være det store flertall av befolkningen. I den grad man nekter Israel retten til å forsvare seg, innebærer det at man ikke anerkjenner staten Israel.

Kollektivismen er da også Gaarders store problem. Han bruker den selv som våpen når han skriver om israels folk og om seg selv som "vi" i en slik setting. Nå er kollektivismens råtne kanoner vendt mot ham selv, og han forstår ikke hvordan kronikken hans kan anses som antisemittisk. Det er ikke så komplisert. Hvis man idag går til kjernen av det flertallet mener, og sier rett ut at man ikke anerkjenner Israel, blir man nødvendigvis stemplet som jødehater. Dessverre er mange Israel-venner akkurat like kollektivistiske som sine motstandere, og de sprer om seg med begrepet antisemittisme like fort som kommunistene skriker rasisme hver gang noen våger å være motstander av innvandring.

Ved å sette motstandere i bås på denne måten, ved å gjøre dem til en gruppe og en gruppehater, kan man i noen grad ufarliggjøre dem. De færreste tar en rasist eller antisemittist seriøst. Dessverre brukes slike begreper så altfor lett i en opphetet debatt. Det er skittent og har ingenting med saklighet å gjøre.

Selv synes jeg Gaarders innlegg er godt skrevet. Jeg er uenig i alt han skriver, med unntak av hans kritikk av Israels gudegitte rett til eksistens. Her treffer han midt i blinken, og dét poenget alene gjør kronikken verdt å lese. Gaarder skal ha ære for å ha uttrykket sine synspunkter på en interessant og debattvekkende måte, og han skal få all den kritikk hans meninger berettiger. Det er skittent når personangrepene raser fordi det er den enkleste måten å få ham til å tie på.

Når det er sagt, er ikke ytringsfrihet det samme som frihet fra konsekvenser. Gaarder må akseptere at hans kronikk tolkes på forskjellige måter, han har med vilje valgt en skrivestil som åpner for dét. Og han må stå til ansvar for sine meninger.

Men faen ta deg, Gaarder, om du ber om unnskyldning for å ytre deg. Du kan be om unnskyldning hvis du innser at du har tatt feil, men å be om unnskyldning for å åpne munnen - det er å underkjenne din egen eksistens.