Hele storien handler om den interne kampen soldaten hadde etter han drepte barnet. Budskapet er følgende: Du skal skyte selv om det er et barn. Da han gjorde dette vant han den interne kampen, der han ønsket å vise medføelse ved å prøve å unngå å skyte selve barnet.

Men hva vant han? Jo han mistet sin medføelse for andre. Han vil i fremtiden skyte barn, da dette er en svakhet i en krig. Dermed vil du at de skal bli hjernevakset, til å vise ingen medføelse. Men vi er programmert til å vise medføelse, og ønsker å hjelpe et barn i nød. Hadde vi ikke vært det, ville menneskerasen død ut.

Å møte sin bane betyr vanligvis bare en ting.

Slik jeg tolker novellen, dør Gabriel fordi han nøler med å skyte kvinnen med barnet. Svakheten seirer ved at han vurderer sitt eget liv som mindre verdt enn barnets, noe som hindrer han i å skyte før det er for seint.

Storyen er om en soldats problemer etter han hadde skytt et barn. Den slutter også med at han klarte å skyte et barn.

Dermed klarte han å overkomme sin svakhet, ved å skyte barnet.

Du har nevnt i flere sammenhenger er å ha medføelse i en krig, vil kunne få deg drept.
Du er også kritisk til at vi alltid ønsker å redde syke, gamle og barn i krigen, framfor å redde oss vanlige.

Eneste grunnen vi alle lever er at vi er programmert biologisk
å hjelpe barn i nød, forsvare det og hjelpe det.

Men hvis dette er en svakhet i dine øyne, greit nok for meg.

Jeg bare håper det ikke finnes mange med dine meninger, eller
så vil menneskerasen dø ut.