I samfunnets interesse
La oss si at livet ditt er ditt eget, at det tilhører deg. La oss deretter si at du er et fritt menneske og kan gjøre hva du vil med livet ditt.
Når vi har denne forutsetningen på plass, forsøker vi oss på en forutsetning til. La oss si at ”samfunnet” består av en haug med enkeltmennesker. Kan det egentlig bestå av noe annet, eller noe mer? Nei. Likevel fremstår ”samfunnet” som noe stort og hellig, og det er ”samfunnets beste” som styrer politikken. Ingenting kan trumfe ”samfunnsinteressene”.
Da har vi to forutsetninger på plass. Samfunnet består av frie enkeltindivider, hvis liv tilhører dem selv. Hva innebærer det da når noen mener at man skal ofre seg for ”samfunnets beste”? Jo, at noen enkeltindivider skal ofre seg for noen andre. Hvorfor det er slik, er vanskelig å peke på. Hva som er ”samfunnets interesse”, endrer seg fra dag til dag, og det er i hvert fall ikke jeg som bestemmer hva det er i dag.
Det gjør imidlertid til en viss grad politikerne. Anita Apelthun Sæle mener at abort kan bli ulovlig fordi samfunnet trenger barna. Det er jo et herlig perspektiv: Årsaken til at du skal få barn, er at samfunnet skal ha dem. Å få barn for ”samfunnets” skyld må jo være det ultimate slaveri. Ikke bare skal du ofre deg ved å bære frem et barn du ikke vil ha, men du overleverer også barnet ditt til samfunnets tjeneste.
Hvorfor? Si det. Fordi politikerne sier at det er i samfunnets interesse?
Men hvis vi beholder de to forutsetningene vi begynte med, ser vi fort at det er noe galt her. Resonnementet forutsetter nemlig at samfunnet er noe annet enn de menneskene det består av. Sæle trenger barna fordi de skal pleie de gamle om mange år. Altså er det fremtidens samfunn vi skal ofre vår frihet og våre barn til. Og hva er fremtidens samfunn? Jo, det er ingenting, det. Fremtidens samfunn eksisterer ikke ennå, så kos dere, alle unge mødre: Barna deres skal ofres på alteret for fremtidens mareritt. Måtte det gå dem vel.
June 29th, 2006 - 03:45
Men hva skal du si til dem som ikke kjøper den første forutsetningen?
Sett at man egentlig er ansvarlig overfor sine omgivelser, ergo det samfunnet man er medlem av. Så hvis man vil unngå at dette samfunnet går i dass (for eksempel ved at ikke-etniske nordmenn vokser til 90 % av landets befolkning), bør man ikke da ta litt ansvar og frempule flere unger?
Dilemmaet kunne være: Slave for din egen kultur i dag, eller slave for en fremmed kultur i morgen.
June 29th, 2006 - 07:21
Jeg vurderte å lage en fotnote til det siste avsnittet, der jeg skrev at man rent logisk sett, i en sandkasse, kan fravike den første forutsetningen. Da blir ikke resonnementet til Sæle helt galt, i sandkasselogikkverdenen, vel å merke.
Kultur sier vel neppe noe særlig mer enn samfunn i denne konteksten. Det handler uansett om å ofre seg for gruppen.
June 30th, 2006 - 17:57
Ønsker å kommentere følgende utsang:
“Da har vi to forutsetninger på plass. Samfunnet består av frie enkeltindivider”
Hehe hvilken drømmeverden lever du i???
Fra vi blir født har vi plikter og forventninger av oss og andre.
Snakker også nedsettende om mødre, at dem er dumme pga de får barn.
Den største du kan gjøre i verden er å få barn, du vil gjøre ALT for barna dine.
Du snakker om at vi ofrer oss for samfunnet. Folk flest ønsker å hjelpe venner og familie. Hva du kaller det er ikke viktig.
Noen ganger må samfunnet går framfor enkel personer. Selvsagt er jeg for fri abort. Det er kvinnene som vet best og er KUN dem som kan velge om dem vil føde et barn.
Dem skal ikke bli presset til å føde barn, pga religion eller samfunnets interesser.
Men å latterligjøre samfunnet mener jeg er naivt. Hvor hadde vi vært vist vi hadde levd som enkeltindivider. Vi blir sterkere når vi er samlet og jobber mot et felles mål.
Er vi egoister og kun tenker på oss, vil vi aldri utvikle oss.
SAMMEN BLIR VI STERKE!!!