sannhet.net Livet som høyeste verdi.

Det er greit å sparke sin utro kone

Gulating Lagmannsrett skal ta stilling til om en mann skal straffes for å ha sparket sin kone på leggen. Generelt vil et spark på leggen kunne straffes som legemsfornærmelse etter strl. § 228 første ledd. Men som vi alle vet, går de fleste leggspark i livet upåaktet hen av politi og domstoler.

Årsakene til dette er flere. For det første er et spark på leggen normalt en bagatell. De færreste går til det skritt at de anmelder overfallsmannen.

For det annet skjer svært mange av sparkene på leggen i en situasjon der det foreligger samtykke fra offeret, eksplisitt eller implisitt. På fotballbanen for eksempel. En legemsfornærmelse kan ikke straffes hvis det foreligger samtykke, jvf. strl. § 235.

Han som sparket, kan også ha handlet i nødverge, han kan ha vært sinnssyk eller av andre årsaker slippe straff.

Det alternativet som er aktuelt i denne saken, er strl. § 228 tredje ledd. Den lyder:

Er en Legemsfornærmelse gjengjældt med en Legemsfornærmelse, eller er ved en saadan en forudgaaende Legemsfornærmelse eller Ærekrænkelse gjengjældt, kan den lades straffri.

I klartekst betyr dette: Man kan slippe straff hvis man sparket fordi man ble utsatt for vold eller en ærekrenkelse. (En annen situasjon reguleres også, nemlig retorsjon, men det er ikke relevant for vår sak.)

Så, hva skjedde i saken med mannen som sparket sin kone i leggen? Jo, hun kom hjem fra en helgetur og fortalte at hun hadde vært utro. Ikke nok med det, men hun fastslo også at dette var den beste helgen hun hadde hatt på mange år.

I tingretten ble mannen frikjent etter denne bestemmelsen, men fagdommeren mente at han skulle straffes. (I straffesaker er det to legdommere og én fagdommer i tingretten.) Fagdommeren har antagelig vært fastlåst i dårlig og gammelt tankegods - det er bare det straffeloven kaller ærekrenkelse som kan medføre straffrihet etter strl. § 228. Og det å fortelle sin mann at man har vært utro og at man har hatt en glimrende helg - det er ingen ærekrenkelse etter straffeloven.

Likevel mener jeg at det må være helt klart at et slikt leggspark ikke bør straffes.

Begrunnelsen for straffrihetsregelen i strl. § 228 er todelt: For det første anser man det som mindre straffverdig å utøve mild vold når man først selv er utsatt for vold eller drittslenging - man har utvist mindre skyld. For det annet, og det er like viktig, er den som har brukt vold eller slengt dritt først, ikke like beskyttelsesverdig som man er til vanlig.

Sett på denne bakgrunn ser man at det er den klanderverdige provokasjon som gjør at "hevnen" ikke straffes. Og det kan neppe være tvilsomt at konens opptreden her var langt mer provoserende enn det aller meste man kan hoste opp av skjellsord. Med andre ord gjør de hensyn som begrunner strl. § 228 tredje ledd, seg gjeldende med full tyngde. Og konklusjonen turde da være klar: Mannen bør "lades straffri".