sannhet.net

Sist gang Muhammed-tegninger skapte bølger fra Danmark til Midt-Østen, var noen overrasket over at kun et kristent tidsskrift våget å trykke tegningene i Norge (Magazinet). De kristne har aldri vært kjent som forkjempere for ytringsfriheten. Europas mørke middelalder kom ikke på tross av kristendommen, men på grunn av den. Maktfordelingen i middelalderen lignet mye på den man ser i muslimske land idag: Religionen styrer samfunnet og benyttes som et effektivt middel til å herske tilnærmet uinnskrenket over befolkningen. Folket på sin side er lydige slaver som underkaster seg idéer som frarøver dem mange av livets største gleder.

Kristendommens høyborg, Vatikanet, har nå, som så mange ganger før, bekreftet sitt behov for å kneble menneskets frihet til å si hva det vil.  Vatikanet fordømmer trykkingen av Muhammed-tegningene. Jeg vil hevde at Magazinets tidligere forsvar av Muhammed-tegningene ikke er et resultat av en tro på ytringsfriheten som et ukrenkelig prinsipp, men en følge av hatet mot islam som konkurrerende maktapparat.

Islam og kristendommen har mange likheter. Begge bygger sin forførelse på et grunnleggende prinsipp om bruk av både gulrot og pisk: Uansett hvor jævlig du har det i dette livet, venter et fantastisk paradis på deg når du er ferdig, så lenge du bøyer deg blindt for troen. Hvis du ikke bøyer deg, venter evig tortur i helvete. Takk, hyggelige folk. Tilgivelse my ass.

Religionene baserer seg på at man underkaster fornuften troen. Det som skiller mennesket fra dyret - evnen til å tenke - skal vi altså dumpe til fordel for blind tro. Ytringsfriheten er et resultat av og en pådriver til å tenke. Ytringsfriheten er avgjørende for å kle av religionenes hat mot livet. Ytringsfrihet har alltid vært det første diktatorer begrenser og til slutt eliminerer. Hver eneste gang noen forsøker å begrense ytringsfriheten, spør jeg meg selv hva de har å skjule.

Lommemannen hadde solgt mange aviser allerede før politiet påsto at han ble pågrepet. Sjelden har nordmenn elsket å hate noen så sterkt som lommemannen. Derfor var det naturligvis mye prestisje og penger i å levere nyheten om at han var tatt først. Gjerne med bilder og video.

Akkurat det kunne VG gjøre. Ikke bare var de først ute. De var faktisk med politiet da han ble pågrepet. (Oppdatering 18.01.08: Og først når Staff nå rasler med sablene, retter media søkelyset mot dette.) Hvor mange i politiet visste at han skulle pågripes akkurat da? Neppe veldig mange. Men VG var med. Politiet tipset VG på forhånd.

Hvorfor gjorde de det? Er det politiets oppgave å sørge for et live-show fra pågripelser av forbrytere? Hva var formålet med å ta med VG på turen? I tillegg til å ta med VG på arrestasjonen har Kripos uttalt at de er helt sikre på at de har fanget rett mann.

Politiets kyniske bruk av media gjør at det er nærmest umulig for den tiltalte å få en rettferdig behandling ved domstolene. Politiet ser seg blinde på målet – å få noen dømt. Media er som siklende bikkjer i spann - de er bare ute etter å selge flest mulig aviser, uavhengig av om de selger sannhet, rykter eller justismord. Og de lar seg derfor velvillig bruke av politiet.

Jeg har mange ganger irritert meg over at forsvarsadvokater prosederer sakene sine i media. Fra dag én har Staff sammenlignet lommemannens forbrytelser med drap og konkludert med at lommemannen ikke er så ille. Folkets kollektive raseri har truffet Staff som et jordskjelv. Fyren ser ut til å ha ganske god balanse. Oslo-ordfører Fabian Stang har slått politisk mynt på faenskapet og truet med å anmelde Staff.

Normalt ville jeg kritisert Staff for å forhåndsprosedere saken i media. Men politiet har ikke gitt ham noe valg. Flere måneder med énveiskjøring fra politi og media ville avgjort saken før den kom til retten. Staffs prosedyre i tinghuset ville kommet så altfor sent.

Justisminister Storberget skal ha bittelitt cred for å ha presisert at mannen ikke er dømt, uten å forsøke å sanke noen prosenter på meningsmålingene. Kanskje han var redd for en dom mot seg i Strasbourg.

Det kan være verdt å merke seg at politiets skråsikre uttalelser i media er i strid med Den Europeiske Menneskerettskonvensjonen artikkel 6, nærmere bestemt retten til å bli ansett som uskyldig til det motsatte er bevist. Det er flere eksempler på andre land som er blitt dømt i EMD fordi påtalemyndigheten har forhåndsdømt tiltalte.

Folkets SMS-aksjoner og kollektive vrede bør rettes mot politiet som kjører bulldoser over grunnleggende rettssikkerhetsgarantier, ikke mot den ene mannen som forsvarer tiltalte.

Det er like gøy hver gang sosialistene viser ved handling at de bør vaske munnen sin hver gang de snakker om solidaritet og nestekjærlighet.

Denne gangen var det likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsens tur. Hennes ektemann, med statsråden som passasjer, kolliderte med en parkert bil og forlot stedet uten å
legge igjen en lapp til eieren. Som vi husker, gjorde Jens Stoltenberg nøyaktig det samme for noen år siden.

Nestekjærligheten rekker ikke heeeeelt ned til egen lommebok.